En av Norges beste

Når vi var på Ullevål sykehus og fikk opplæring i hvordan vi skulle bruke insulinpumpen, og hvordan vi gjorde alt det praktiske med skifting av nål og insulin og sjekk av blodsukker, så fikk vi veldig mye skryt av at vi var så flinke, og at vi tok ting så lett. Jeg var alltid sånn at jeg fulgte med på hva de gjorde når de ga han insulin, hvordan de sjekket blodsukkeret osv. Jeg måtte jo bare lære meg alt, for jeg visste at en dag måtte jeg gjøre alt dette selv. 

 

Etter gjentatte nålbytter og blodsukker sjekkinger, gjorde vi det selv. Jeg husker jeg gruet meg så fælt til nålbyttene, fordi han var så liten så vi måtte stikke inn nålen med håndkraft. Dette synes Oliver var så vondt, han hylgråt hver gang. Men det måtte gjøres. Vi fikk ihvertfall høre at vi var Norges beste innenfor dette, først og fremst fordi sykdommen er så sjelden og for det andre, at det ikke er mange som tør å gjøre dette på sine egne barn fordi det er så skummelt. Så jeg kan skryte på meg det at jeg er en av Norges beste innenfor nyfødtdiabetes og hva det innebærer. 

 

Til dags dato kan jeg alt utenat, jeg trenger nesten ikke tenke en gang, for alt går automatisk. Det eneste jeg trenger å tenke på er hvor lenge siden det var jeg byttet nål, for noen ganger må insulinen skiftes ut før det har gått 3 dager eller så holder den lenger og vi må bytte den ut seinere. Og for hver gang vi bytter enten nål eller insulin, nullstiller pumpa seg og begynner å telle på nytt(jeg har satt på varsel, sånn at pumpa sier ifra at det har gått 3 dager siden siste nålbytte). Men det er jo ikke det verste å måtte tenke på og nålen holder som regel 4 dager også. 

Imorgen skal vi på vanlig kontroll på sjukehuset igjen(Kalnes), så jeg kommer med en oppdatering etter dette.