Våknet i panikk..

Igår hadde Oliver en kveld der han sleit med å få sove. Det endte med at siste måltidet før han sovnet ordentlig ble kl 01. Etter det sov han veldig godt i flere timer med et jevnt og fint blodsukker. Det var veldig godt for meg også, for da fikk jeg noen ordentlige timer på øye. Jeg våkner veldig lett, og han pleier som regel å lage litt lyder i løpet av natten, som gjør at jeg må stå opp å gi han smokken. Dette slapp jeg inatt, og sov ganske godt egentlig. Helt til jeg plutselig våknet av et hylende skrik som det er veldig lenge siden jeg har hørt, det var ikke bare et klageskrik, men ordentlig hyling. Jeg fikk panikk, nærmest hoppet bort til senga hans og fikk sjekket insulinpumpa, livredd for at den skulle vise et blodsukker på under 2, og at han vært øyeblikk kom til å gå inn i koma. Men nei da, blodsukkeret var på 4, det var bare at han var veldig, veldig sulten. Heldigvis. 

Han er en baby med sjukt dårlig tålmodighet, som kanskje de fleste babyer har, så når han først blir sulten skal han ha mat med en gang, og som i dette tilfelle da måtte si ifra på høyest mulig måte.. 

Dette var kl 6.30 på morgenen idag, så han hadde jo fått sovet noen timer, og magen var ganske tom. Han ammet en del og som regel pleier han å sovne igjen etter noen minutter, men denne gangen skulle han ikke det. Virket som at han overspiste litt og slukte melka, som førte til at han fikk litt vondt i magen. Jeg fikk han til å rape masse, gulpe litt og prompe litt. Det gjorde susen og han sovnet søtt på fanget.

Det ble en litt tidligere morgen enn jeg er vant med, men jeg skal jo ikke klage, for jeg vet jo at de aller fleste står opp tidlig for å dra på jobb, skole osv. Jeg har ihvertfall kommet igang med dagen, fått i meg selv frokost, gitt Oliver litt banan og blåbær mos, sovet litt til, og skal etterhvert gjøre litt husarbeid. 

Seinere idag er det tid for nålskifte og sensor bytte, som blir tema for neste innlegg.

Vi blogges!