Normalt skal blodsukkeret ligge mellom 4,5 og 7. Vi vil at det skal ligge på rundt 5, da er det helt perfekt. Når det blir for lavt, blir man først og fremst veldig sulten, slapp og svett for å nevne noen av symptomene. Man får det som heter føling(hypoglykemi). Dette oppstår først og fremst her hvis Oliver får for mye insulin i forhold til det han spiser.
Nå for tiden hender det at blodsukkeret er på vei til å bli for lavt om natten, fordi han sover så lenge uten å spise, og samtidig har konstant insulintilførsel. Så det gjelder å følge med jevnt hele tiden å heller endre på insulindoseringen han får gjennom døgnet.
Blir blodsukkeret for høyt(hyperglykemi), blir man veldig tørst, og går ofte på do. Dette merker vi ved ofte fulle bleier på kort tid. Er blodsukkeret høyt i en lengre periode kan det føre til at man begynner å puste fortere, og man kan kjenne at pusten lukter som neglelakkfjerner. Det var det vi opplevde på sykehuset etter at Oliver var født, uten at vi tenkte over det. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om den historien seinere.
Hvis det høye blodsukkeret holder seg høyt over tid, kan det utvikle syreforgiftning, og det kan til slutt ende med koma.
Håper dette ikke ble altfor komplisert og mye på en gang for dere, isåfall er det bare å legge igjen en kommentar hvis noe er uklart.
Så til dagens tema; insulin- og nålbytte. Pumpen varslet idag om at det begynte å bli lite insulin igjen i reservoaret, som det så fint heter, og da er det bare en ting som må gjøres og det er å fylle på med ny insulin. Ettersom Oliver er så liten, trenger han veldig lite insulin om gangen, derfor får han spesiallaget fortynnet insulin, som jeg må ringe for å bestille hver måned. Når vi bytter insulin skifter vi også nål, for det må gjøres hver 3-4 dag for å unngå infeksjoner og at slangen skal tette seg. Noen ganger tetter slangen seg før det har gått 3 dager, det merker vi isåfall ved at blodsukkeret skyter i været og det ikke vil gå ned når vi gir en ekstra dose med insulin. Da er det bare å bytte nål med en gang. Insulinet han får er hurtigvirkende og virker nesten med en gang, noe som er veldig greit med tanke på måltider og når han trenger rask tilførsel.
(bilde viser innskyteren til nålen som går til insulinpumpen)
Sensoren(glukosemåleren) må også byttes, men det bare hver 6 dag. Dette ser vi også på pumpen, for den har et eget lite ikon som teller ned dager til neste bytte. Denne måtte også byttes idag. Heldigvis har Oliver vært veldig tøff og sterk helt fra starten av, så han har så og si blitt helt herda for stikkingen. Dessuten har vi innskytere til både nålen og sensoren, som gjør det mye lettere og stikkingen skjer raskt og effektivt. Helt i starten når han nesten ikke hadde fett på kroppen, måtte vi bruke en skrånål, som vi måtte stikke inn for hånd. Dette var noe vi alltid gruet oss til, for vi visste at Oliver kom til å få kjempevondt, selv om det egt ikke er så vondt som han skal ha det til. Sykepleierne på Ullevål fortalte at det var verre å bli stukket av en veps enn å sette inn nålen, men Oliver synes det var kjempefælt hver eneste gang. Jeg fikk vondt i mammahjertet bare ved tanken på å måtte stikke han igjen om bare 3 dager. Nå har han blitt en "stor" gutt på rundt 10 kg, så han kan nå få nålen stukket rett ned med innskyter, som han så og si aldri legger merke til, i hvertfall enn så lenge. Det blir sikkert et større problem jo større han blir, jo mer han husker på ting som skjer også videre. Men vi får bare ta det som det kommer og være tålmodige.
(sånn ser nålen som er festet til insulinpumpa ut når den er festet i skinka, rett over rumpa hans)
Dette ble et veldig langt innlegg, håper det er forståelig.
Nå har jeg nesten akkurat fått lagt Oliver for natten, etter besøk hos bestemor og bestefar, og han sovnet som en dupp idag, heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar