
Vi var veldig redde for at vi måtte avbryte midt inni undersøkelsen fordi at han gråt så fælt, men han synes det var veldig deilig å være pakket inn så godt, så han sovnet gjennom alt bråket. Han hadde på "hørselvern" utenpå også, når han var inne i maskinen, så han hørte nok ikke så veldig mye. Han hadde først på ørepropper, så no greier utenpå de, og til slutt bandasje utenpå der igjen. Den eneste gangen vi la merke til at han hørte noe, var når det ble helt stille en stund, og så brått startet maskinen igjen. Da skvatt han til litt, men sovnet igjen med en gang. Han lå inne i 30 minutter tilsammen og var kjempeflink. Det gikk over all forventning med tanke på hvor liten han var.
Vi ble skrevet ut samme dag fra Ullevål sykehus, og dagen etter fikk jeg en telefon om at MR undersøkelsen var helt fin. Det var ikke noe galt med han, alt var normalt. Så jeg lurer så fælt på hva det er som er galt, hvorfor har han diabetes? Venter fortsatt i spenning på om de har funnet ut noe i England.
Jeg husker legen på Ullevål, "Hasse" kaller han seg, alltid skulle prøve å få han til å smile, men klarte det aldri. Han ville sjekke at han var normal på væremåten. Han regnet med at alt var som det skulle, så vi ble sendt hjem.
Det gikk ikke mange dagene etter vi kom hjem at vi fikk han til å smile, så han er helt normal, og han smiler hver eneste dag nå. Et lite sjarmtroll er han.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar