Gretten på morrakvisten..

Åh, merker jeg er litt ekstra gretten idag, og kommer til å være det sammen med litt ekstra trøtthet utover dagen, for inatt måtte jeg nemlig opp nærmere 10 ganger for å sjekke pumpa og blodsukkeret. Det er nemlig sånn at når vi har byttet sensoren(glukosemåleren), så stemmer den ikke alltid helt perfekt første døgnet, og den pleier å være mest unøyaktig på natten, dessverre.. Så inatt varslet pumpen om at det var for lavt, noe jeg tenkte meg at den ikke var. Jeg hadde rett, så jeg kalibrerte sensoren for å få den til å stemme bedre. Dette hjalp ikke, og jeg måtte stå opp for å skru av varsel om lavt blodsukker flere ganger. Til slutt skrudde jeg av hele sensoren i håp om å få sovet litt.

Men neida.. Etter hvert begynte Oliver å smågklage litt, sånn som han  pleier når han blir sulten. Jeg sjekket blodsukkeret før jeg ga han mat, og prøvde å sette på sensoren på nytt. Den startet igjen, men etter en stund viste den helt feil igjen, og denne gangen uten at jeg fikk beskjed, fordi at sensoren trodde at Oliver hadde et greit blodsukker på rundt 7. Jeg sjekket klokka og tenkte som så at blodsukkeret ikke stemmer fordi det blir alltid litt for høyt tidlig på morgenen etter han har spist mat. Jeg sjekket blodsukkeret igjen, og den viste, som jeg egt hadde fryktet, et høyt blodsukker på 14,2. Normalt varsler pumpen når det blir på 14, sånn at vi kan sette en ekstra koreksjon, som det heter, altså en ekstra dose med insulin(bolus som det heter på pumpen). Jeg fikk jo ikke denne varselen, så jeg aner ikke hvor lenge det har vært såpass høyt. 

Stakkar lille Oliver sover igjennom det, men jeg kan ikke tenke meg han sover noe godt når det blir sånn. 

(Sånn ser skjermen på pumpa ut når den ikke samarbeider med sensoren)

Sensoren er heldigvis ikke sånn etter hver gang vi bytter den, så jeg stod opp, fjernet den gamle, og venter nå på at senderen som skal sitte på sensoren i låret, skal bli ferdig ladet sånn at jeg kan prøve å sette den på igjen. 
Jeg krysser fingrene på at den skal fungere normalt denne gangen. 

(den grå til venstre er innskyteren til sensoren, og den grå lille tingen er laderen til senderen)

Seinere ikveld kommer innlegget om historien vi opplevde da Oliver ble født, en ganske så dramatisk start for oss.. Vi blogges!